Primustreffet 2008
Århundrets kolonnekjøring over Saltfjellet.
Tekst og bilder:  Odd Gunnar Moe.

 

Etter et vellykket og meget trivelig primustreff på Ulvsvågskaret i helga skulle man kjøre hjem til Mo i Rana.
En vannpumpe som begynte å lekke gjorde at man måtte etterfylle vann for hver tredje mil.

Vi startet tidlig fra Ulvsvåg på søndag for å komme oss over Saltfjellet mens det var lyst.
Etter å ha opplevd kanonvær hele helga fikk vi antydning om hva som var i vente når vi begynte å nærme oss Fauske.
Det begynte å blåse noe forferdelig.

Vi peiste på og kom fram til bommen på Sørelva brøytestasjon i halv-tre tida.
Der ble vi stående i 2 timer og vente på brøytebil. De hadde en brøytebil foran kolonnen og 1 bak.


Ca. 60 kjøretøyer satte seg etter hvert i bevegelse. Det viste seg etter hvert at brøytebilen bak oss ikke var bak oss.
Han brøytet nok veien nordover et stykke og lot bare bommen stå oppe.

Vi hadde bare vakumdrevne vindusviskere og sikten ble etter hvert null. Ca. midt på Saltfjellet begynte forgasseren å ise.
Etter en stund var det stopp.  

Vi blinket ut og slapp resten av kolonnen forbi. Ut av bilen i full snøstorm for å sjekke under panseret. Jo da, forgasseren var en isklump.
Motorrommet var halvfullt av snø. Luftfilteret og bensinfilteret var dekt av snø.

Prøvde forgjeves å skrape bort isen utenpå forgasseren, men alt bare snødde ned. Tullet hele forgasseren inn i et skjerf. Etter kort tid var
radiatoren dekt av 20 cm snø. Vi prøvde flere ganger å starte igjen, men det bare hostet og poffet. Det var bare å vente på hjelp.
Inn i bilen og skifte til tørre klær og varmekjeledress.

Ringte 175 og fortalte at vi sto midt på fjellet og trengte hjelp. Brøytebil var på vei sa de. I mellomtiden passerte en og annen bil, noen
stoppet, ingen hadde slepetau og vi hadde selvfølgelig lagt tauet hjemme….  

Etter en stund kom brøytebilen, han ville først ikke taue oss da han mente det var farlig og han måtte først få kontroll over situasjonen.
Nå begynte noen biler å komme tilbake andre veien fordi flere biler hadde kjørt seg fast lengre frem.

Brøytebilsjåføren ombestemte seg og tampet oss fast i et 5 meter langt tau. Så begynte han å kjøre. Å du slette tid!
Han kastet et 10 cm tykt lag snø på ruta vår hele tiden, så vi så absolutt ingen ting. Prøvde å svinge litt mot venstre for å komme ut av
spruten. Det hjalp litt slik at vi så lysene hans av og til. Til slutt stoppet han der bilene hadde kjørt seg fast. Han spente oss i fra og
begynte å få løs de andre bilene.
Etter en stund kom de løs og satte seg i bevegelse sammen med brøytebilen. Der sto vi igjen. Da sier Geir Åge (medpassasjer) ”Prøv å
starte motoren”

Trur du ikkje han starta, etter å ha vært nedfrosset i snø i 3 timer. Vi greide å hoste oss på 2 og 3 sylindre over fjellet. Når vi kom ned i lavere
høyde begynte motoren å fungere bedre, men forgasseren iset hvis vi hadde for mye gass.

Lengre nedi Dunderlandsdalen slo det om til slaps og regn. Dette klabbet seg på overalt og til slutt fikk vi kortslutning i lyskretsen. Jeepen
har innebygd circuit-breaker så det ble plutselig djævelsk mørkt i en sving. Fram med lommelykta og lyste gjennom ruta mens vi kjørte.  

Lysene kom på og forsvant igjen jevnt og trutt. Etter at det ble mildere lengre ned forsvant problemet og vi kom oss hjem til slutt.
Var hjemme i nitiden på kvelden, 5 timer senere enn budsjettert.

Og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur!